Mediene styrer ofte debattene i retning av det sensasjonelle, det sære og skandalepregede. I en tid hvor det ikke er enkle regler for hva et kunstverk er, og hvordan det skal defineres og forstås, sier det seg selv at det ikke er en lett jobb å være kritiker, men interessant er det!
Her legger jeg ut artikler jeg har skrevet om spennende kunstproduksjoner, kunstpolitikk og kunstkritikk.
What is ‘Contemporary Craft’?
Marit Øydegard, NorwegianCrafts.no » ISSUE 05/2011: Critical Thinking about Craft
The Norwegian crafts field is focusing increasingly on academic theory and discourse. As an instantiation of this development, Marit Øydegard chairs a round table discussion with Jorunn Veiteberg, Knut Astrup Bull and Jørn Mortensen, on the question of how contemporary crafts are viewed as a distinct field of practice or in relation to fine art.
Contemporary Ornamentation
Marit Øydegard, NorwegianCrafts.no #2 2011
Jewellery artists Elise Hatlø, Heidi Sand and Anna Talbot feelornamentation is underestimated. To them ornamentation is a vehicle for telling stories and expressing ideas.
Ornamentation is a specific field, yet it cuts across all the arts. It is the art we add to art, by means of shapes and patterns positioned on an object or building for the pleasure of the eye. Often ornaments are so familiar that we do not see them; they are almost like visual background music. Other times they suddenly claim our full attention. Ornaments have not always been favoured in the arts, but they have always been there and now are undoubtedly back.
Norwegiancrafts interviewed three artists, Elise Hatlø, Heidi Sand and Anna Talbot, and asked them about their own work with ornaments and the use of ornamentation in contemporary crafts.
Beauty and myth – art and ideas team up
Marit Øydegard, NorwegianCrafts.no #1 2011
It has been 25 years since Inger Johanne Rasmussen last exhibited at the National Museum of Decorative Arts (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum) in Trondheim, Norway. Now she has returned with grandeur. Monumental textiles cover the walls of the large gallery space in a solo exhibition called “Retellings and Mythsâ€. For this project, Rasmussen has collaborated with Terje Nordby – a playwright, radio celebrity and “mythologist in private practiceâ€. The textiles themselves tell stories, but through Nordby’s reflections, they take on an added dimension.
Kunnskapstørke i kulturjournalistikken
Marit Øydegard 23.11.10 (Kommentar til TK sin dekning av 3 kunstutstillinger 22.11.10)
Først vil jeg rose dere for å ha flere sider kulturstoff i TK på mandag 22 november.Jeg er imponert over mengden tekst og billedplass dere har viet lokale og nasjonale kunstnere. Det jeg savner er et bedre faglig innhold i selve omtalen. Artiklene kommenterer  i all hovedsak antall besøkende og smilende utstillere. Dag Erik Elgsaas er nærmest et forsøk på å omtale selve kunsten med; «Et bredt fargespekter preger også utstillingen samlet selv om dette spekteret gjennomgående behandles lunt og dust». Men Elgsaas vage forsøk på å omtale kunsten blir verdiløs, når han i samme artikkel omtaler utstillingen som separatutstilling av Gørild Bruaset Bræin. Dette er en alvorlig faktafeil.
Sensasjonsmelking
Marit Øydegard 04.11.10
Glitterbæsj er en dritbra overskrift, jeg må klikke på den! I artikkelen får jeg se en video av Ann Liv Young, liggende på gulvet med bena til alle kanter mens hun får bæsj trykket opp i rompehullet. Om ikke dette er nok, starter artikkelen med energiordene dildo, urin og sex! Ahhh, en drømmeartikkel for klikkjournalisten, – og for Ann Liv Young!
Unge kunstnere nektes stipend!
Kommentar til Amalie Marie Selvik artikkel på kunstforum, 20.10.10
Stipend basert på gjennomført kunstutdanning er ett av de mest diskriminerende stipendene kulturdepartementet har innført. Det er mye som ikke stemmer med avgrensingene for hvem som kan motta. Selv fikk jeg stipendet i 2002, men ble svært overrasket da jeg fikk vite at de som har studert kunst i utlandet ikke kunne motta stipendet. Forklaringen jeg fikk var at det var så mange useriøse utdanningsinstitusjoner i utlandet, og at det måtte være en kvalitetssikring.
En popkulturell tragedie
MARIT ØYDEGARD 01.10.10
Drømmefall, Den Lengste Reisen er et Norsk fantasi Pc -spill av spillregissør Ragnar Tørnquist og Christer Sveen. Spillet introduseres med skjebnen til tenåringsjenta Zoë. Vi følger henne på reisen mot selverkjennelse, hvilket gjør at historien smaker av den greske tragedien.
Spillet starter på et hospital, Zoë ligger i koma. Vi blir så tatt to uker tilbake i tid, og det er disse to ukene spillet omfatter. Zoë har droppet ut av skolen, og sliter med å finne mening i tilværelsen da kjæresten hennes plutselig forsvinner. Når Zoë begynner å lete etter han, blir hun dradd inn i en verdensomspendende konspirasjon. Spillet streker seg over to parallelle verdener; Science-fictionverdenen Stark og eventyrverden Arcadia.
Ã… synke inn i en ekte Rothko
Marit Øydegard 06.09.10
På Tate Modern i London, åpnet det høsten 2008, en utstilling jeg minnes med stor begeistring. Det var over tjue år siden Storbritannia hadde like mange malerier av Mark Rothko samlet på samme sted, så jeg var ekstra forventningsfull til begivenheten. Jeg hadde sett et maleri av Mark Rothko før, den delte vegg med malerier av andre kunstnere, noe jeg ofte finner forstyrrende. Denne gangen hadde Rothko en hel avdeling for seg selv på samme museum, Tate Modern.
Svimlende â€Crimetime†opplevelse
Marit Øydegard 01.09.10
I planetariet på vitenfabrikken i Sandnes vises et verk av Superflex , den danske kunstnergruppen som igjen imponerer og sender publikum ut på en 18 minutters fengslende reise. Reisen vakte både spenning og undring, men som ellers med Superflex, lurer jeg på hva slags sjanger jeg skal plassere stjernespillet i.